Sov i ro...

Båten min er ikke særlig stor. Den er ikke særlig høy heller. Og det stikker ut ting her og der, så jeg har fine blåmerker over hele kroppen. Regner med at det går seg til. Blåmerkene altså. Båten kommer neppe til å vokse!

Jeg når akkurat opp til taket i båten min. Og når jeg strekker meg ut i køya mi kan jeg ha både hode og føtter i hver sin vegg. Og om jeg veiver litt mye med arma når jeg snur meg i køya, så treffer albuene taket. Jeg - bokstavlig talt - kryper til køys. Jeg ligger litt på tvers og litt på skrå, men ihvertfall ikke på langs slik som det kanskje er meninga at en skal. Og om det blir litt mye kondens inni båten (som da vi var tre stykker som sov der) så drypper det fra luka og ned på meg.

Jeg hører fall som slår i master (ikke min!), fendere som gnikker og flytebrygga som murrer. Men gjennom luka kan jeg se på stjerner og nordlys, mens båten duver ørlitt. Har forsovet meg hver dag, jeg.