Absurd. Hele denne greia her er absurd. At jeg er her. Rett utafor Lisboa. Neste stopp Afrika. At jeg skulle havne i Lisboa eller Afrika på tur er ikke absurd. Men at jeg skulle komme til disse stedene med seilbåt er absurd. Jeg, som aldri har seila før. Jeg, som aldri har tenkt på at det er en mulighet. Jeg er totning. Totninger gjør ikke sånt. Vi kan kjøpe oss en campingvogn eller dra på togtur. De vågale drar på backpacking. Seiltur? Kjenner ingen som har gjort det. Det finnes sikkert haugevis med totninger som har vært på seiltur, det er ikke det. Bare at jeg kjenner de ikke. Og jeg har ikke trodd at dette skulle være noe jeg fikk oppleve. Ut i verden å seile. Enda godt vi måler farta i knop og ikke km/t slik som en bil gjør. Da slipper vi å vite hvor sakte vi egentlig beveger oss. Er vi oppe i 8 knop er det jo strålende! Det fine er jo at en får tid til å tenke. Man trenger ikke stampe på Autobahn og irritere seg over andre biler. Jovisst er det andre seilere, men havet er stort og man har mye plass å boltre seg på før man havner i noe som kunne minne om en liten kø. Havet er fint. Stort og blått. Mye rom for filosofering. Hva gjør jeg her egentlig? Det har jeg lurt på noen ganger. Ikke det at jeg ikke er fornøyd med tilværelsen, jeg er faktisk veldig fornøyd med tilværelsen! Selv om den er noe absurd. At jeg, meg, skulle være på seiltur. Nei, det hadde jeg aldri trodd. Jovisst er det utfordringer, sjøsjuka og knuter og jibbing og slåing (en gang seinere skal jeg komme tilbake til jibbing og slåing, som i grunnen er samme handling - bare motsatt, men for all del – la oss kalle det forskjellige ting slik at det skal ta litt tid å knekke nøtta!), matlaging på skeiva og lange leteturer i kjøleboksen før man finner det man egentlig vil ha. Kanskje tar man til takke med noe helt annet innimellom fordi nettopp det man ville ha lå så ulagelig til når båten krenger akkurat den veien. Det er absurd. Jeg trenger ikke så mye for å trives på en hyttetur. Dette er en litt avansert hyttetur. Hytta gynger og flytter på seg hele tiden. Ikke akkuat som hytta på åsen. Hytta på åsen har stått stille i årtier og det synes jeg egentlig er strålende flott. Denne er derimot, denne er jo meningen at skal flytte på seg da. Den bedriver all verdens absurde handlinger. Den kan ligge nesten flatt i vannet. Her om dagen havnet faktisk genakkeren (Flott ord, sant? En genakker er en asymetrisk spinakker, tilfelle noen skulle lure på det.) nedi vannet, mens det var oppe, og da lå båten veldig mye på skeiva. Jeg datt nesten av (mor: det ville aldri ha skjedd, rekkevaieren ville ha stoppet meg) (beklager, men det høres mye mer dramatisk ut når jeg sier at jeg nesten datt av) og rakk ikke rette opp roret. Jeg var så langt nedi en bok at jeg faktisk ikke la merke til at det ikke var noen som styrte. Det var ganske absurd, båten lå nesten vannrett i vannet. Men så plutselig så rettet den seg opp helt av seg selv og smalt med seilene som om den ville si i fra at den var veldig misfornøyd med at ingen tok vare på den et øyeblikk. Usj.
