Dette er egentlig litt absurd – jeg skal på seiltur! Jeg som aldri har seila i vind (dog er jeg ganske dreven på å seile uten vind) og er mest vant med robåter på stille tjern på Totenåsen. Jeg ser med skrekkblandet fryd fram til den første natta jeg står alene ved roret mens de andre sover. Det tror jeg blir en stor opplevelse! Innen den tid har jeg sikkert rukket å bli ferdig med sjøsyken også. Alle blir sjøsjuke sier de. Minst en uke! Javel, tenker jeg. Spyr jeg en uke går jeg sikkert ned noen kilo! Noen sjøulker jeg snakka med nede på brygga her i dag mente at om jeg var sjøsjuk så lenge som en uke da var jeg kurert for evig og alltid! Så det gleder jeg meg til. Og så gleder jeg meg til alle dyra vi skal se og alle menneskene vi skal møte og alle de fine fjella og trærne og havet og himmelen! Jeg har troa på 2008.
søndag 15. juni 2008
Påmønstret
Endelig ombord! Ihvertfall mannskapet da. Dvs Rune har jo vært her ganske lenge (i tre år), Eva kom i begynnelsen av juni og jeg hoppet på på fredag. Bokstavlig talt. Og i sjøen havna veska mi med både mobiltelefon og fotoapparat. Selv ikke en snarrådig reaksjon av skipperen klarte å redde telefonen og kamera. De er herved avgått med døden – så nå har jeg et par ting mindre å bekymre meg for å ødelegge! Rune klarte å grave opp en gammel telefon fra en skuff i går, så jeg er nåbar igjen. Helt til vi er ferdige med Norge – da er det kun satelitt-telefon og Skype som gjelder. Egentlig er vi vel klare til å seile av gårde nå, men så har posten krølla det litt til for oss så vi sitter nå her og venter på litt forskjellig utstyr. Jeg har troa på tirsdag! Så onsdag heiser vi seil, Verden neste! Imens slår vi ihjel tiden med forefallende arbeid, for eksempel har jeg i dag sydd i nesten 40 knapper i Runes nye salong. Litt såre fingre nå, men det ble frøktli bra. Har jeg et kjærringemne godt gjemt inni meg?
Abonner på:
Innlegg (Atom)