Vestfjordseilasen

I hildringstimen er det godt å seile..... Klokken 0715 lørdag morgen mønstrert jeg på fembøringen Hildringstimen med mannskapet Kari, Marit, Trine, Siren, Brage (5 år) og høvedsmannen Anders. Jeg skulle få være med en av tradisjonsbåtene over Vestfjorden. I utgangspunktet bare som fotograf. Fembøringer er åpne båter som tidligere ble brukt til lofotfiske og varetransport. Den har et råseil og et toppseil og årer til bruk når vinden stilner. Heldigvis var det vind nok denne morgenen. Starten gikk klokka 0800 og vinden bar oss av gårde de første nautiske milene. Jentene trakk i tau og kasta seg på seilet for å få det sånn de ville ha det. Det er ikke mye moderne teknikk ombord. Etterhvert begynte solen å varme oss og mannskapet sovnet på dekk mens høvedsmannen Anders trygt styrte skuta etter vinden. Jeg fikk selv prøve meg som høvedsmann litt seinere på turen, men dette roret var ikke like lett å forstå seg på. Det skulle ikke vendes mot høyre eller venstre (evt. styrbord eller babord), men trekkes inn og ut! Høyre ut, venstre inn. Det er ikke så lett for en særdeles lite sjøvant totning å få til det der. Jeg forsto jo prinsippet, men hvor langt ut...? Da var det bedre å være mannskap. For etterhvert stilna vinden, så da var det ikke annet å gjøre enn å ta fram årene og begynne å ro. Og det kan jeg jo! Så der satte vi oss ned og rodde. Vi rodde forbi en seilbåt som ikke kom seg av flekken, vi rodde forbi en seilbåt til - ja, vi var ved godt mot og tenkte at nå tar vi alle de som bare dupper rundt her uten årer! Men vi var bare fem stykker til å ro, og fire måtte ro samtidig. Anders regna litt på det og fant ut at vi kom til å bruke ca 3 timer inn til Kabelvåg. Tre timer med roing ja, da ville vi jo komme for seint til festen - og være altfor slitne til å være med på noe som helst! Vi gjorde våre prioriteringer og trakk inn årene. Anders starta motoren og vi sola oss på dekk. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!













(foto: http://info.hildringstimen.no)

Koøye

Her er morgen lå jeg og filosoferte litt mens jeg kikka ut av mitt lille vindu ved senga mi. Eller rettere sagt - mitt lille koøye over køya mi. Men jeg trodde det var ku-øye. Og så lurte jeg på da, hva nå denne kua hadde med båter å gjøre? For etter en oppvekst oppi skauen så har jeg hatt en del kontakt med kuer og de har ikke noe påfallende maritimt over seg. Så grublet jeg litt videre da. For ku-øyet er jo rundt, og ku-øyet mitt var jo avlangt (ca 10x20 cm). Jeg prøvde å se for meg at det kanskje var rundt på noen andre båter. At de var runde og bula litt ut på et vis. Men jeg forsto fortsatt ikke helt hvorfor de skulle være oppkalt etter ei ku. En fisk hadde jo vært mye mer logisk i grunnen, om man skal tenke på dyr på med utstående øyer. Det ble en lang morgen i køya mi. Hvorvidt det var fordi det var kaldt ute og lunt og godt der eller at hjernen arbeidet veldig sakte på morrakvisten er ikke godt å si, men det ble oppklart i løpet av dagen. Koøye er tingen.

(Nordskott, torsdag 26. juni)

Sommer i nord

Seint onsdag kveld seiler vi inn i Gullvåg, rett i nærheten av Raftsundet i Lofoten. De siste timene hadde jeg sittet under to pledd i salongen og frøsi og lest krim mens Rune og Eva styrte skuta med sikker hånd. Salongen har ingen vinduer (som egentlig heter ko-øyer, det skal jeg komme tilbake til seinere), men da vi stoppet opp og jeg krabbet ut av mitt lille hi av pledd og ullklær åpenbaret det seg et vakkert syn! Vi lå inni ei lita vik, himmelen var klar, havet var grønt, det var vindstille og midnattsola la sitt myke lys over natta. Jeg tenkte - her er det så vakkert at jeg må bade! Rune insisterte på at det var minst 10 grader i vannet. Eva stakk ei tå nedi og det hold for henne. Og jeg hoppet uti.

Mor spurte om det var varmt. Nei, sa jeg, men det var vakkert.

Hval!

Hval! Se! Nei, ikke hval. Jo, nei, se der! Hval! Nei, bølge..... Der! Hval! Jeg så spruten. Ikke du? Ryggfinne? Ikke? Neivel.... Ikke hval. Men jeg tror jeg så en ryggfinne der vi passerte et Bleikjupet utenfor Andøya i Vesterålen. Der de har hvalsafari og garanterer hval – om ikke får de pengene tilbake. Og så langt har de ikke betalt tilbake noen penger. Jeg tror personlig at alle hvalene har dratt på st.hans-feiring litt lenger ut. For når hvalene fester så trenger de litt tumleplass. Se for dere når de alle hiver seg ut i dansen og vrikker på halefinnene – da skal vi være glad for at de ikke er i nærheten av land!

(mandag 24. juni)

Tromsø – ikke akkurat sommer!

Seint fredag kveld ankom vi Tromsø. Passelig frøsine etter en kald dag på sjøen. Prøvde å forestille meg at et sted på turen blir det sikkert så varmt at jeg ser tilbake på disse dagene og ønsker at det kunne vært så kaldt. Huttetu. Altså, når det er så kjølig at vi ikke trenger ha hvitvinen i kjøleboksen for å holde den kald nok – da er det kaldt! (Vi satte igjen varmeovnen i Alta, for vi tenkte at det var bare en kort periode vi trengte den. Og det er det jo sikkert, men den korte perioden er ca nå!) Vi har nå vært på reise i nesten tre døgn. Merkelige greier altså! Har ikke helt fått følelsen av å være på langtur ennå – men den kommer nok etterhvert som temperaturen stiger – og det må den jo gjøre snart! Vi nærmer oss jo sommer og beveger oss sørover så det er jo håp i sikte!

I går fikk vi endelig videokamera vårt – og det har jeg blitt glad i allerede. Det er så lite og fint og praktisk og helt perfekt til vårt bruk. Så nå skal vi ut i verden og feste den på film. Når Rune nå får montert vindroret bak her så kaster vi loss med retning Ryøya, moskusøya i Troms. Vårt første møte med eksotiske dyr. Det blir spennende. Ilandstiging frarådes hele året sier Wikipedia til meg. Så da får vi se da.

Førøvrig hadde TV Nord en repotasje med oss på fredagssendingen. Den blir liggende ute på www.tv-nord.no helt til neste fredag.

Endelig!

I går kveld nøyaktig klokka 21 seg vi ut av båthavna og vinket farvel til den lille gjengen som hadde møtt fram på kaia - og sakte gled vi inn i tåkeheimen. Altafjorden var blikkstille. Heldigvis kom vinden pustende uti sundene og vi kunne skru av motoren og heise seilene. Freden senket seg over oss. Endelig var vi på vei. Stilleheten og tåkedottene rundt fjelltoppene. Midnattsola strålte bak skyene og fuglene sang i stillhet!

Nå har vi seilet i snart 18 timer og nærmer oss Tromsø. Vi ser inn mot Lyngsalpene og nyter sola. Livet er fint nå.

Reiserute

Det er mange som spør meg - hvor skal dere? Vi skal ut i verden! Og noen ønsker en litt mer detaljert rute - så her kommer den:

Vi starter fra Alta onsdag eller torsdag denne uka. Da seiler vi til Tromsø, videre til Lofoten der vi skal være med på Vestfjordseilasen. Etter det sier vi farvel til Norge og hiver oss ut på storhavet retning Færøyene. Dette er en seilas som tar ca fem døgn og her kan vi nok møte skikkelig uvær. Om været ikke er så bra seiler vi litt lenger ned langs kysten før vi krysser over. Etter Færøyene drar vi videre til Ytre Hebridene, her skal vi innom den ganske spesielle øya St. Kilda. Og så - Islay, whisky-øya. Her skal vi ta oss gooooooooood tid - vi seiler ikke videre før vi har lært oss å uttale alle navna riktig! Så kommer Staffa, Irland, Isle of Man, Spania (men fottur opp til Santiago de Compostela), Portugal, Madeira og Kanariøyene. Der regner vi med å være i midten av oktober. Så får ferden videre til Kapp Verde, over til Brasil og ned kysten der til Falklandsøyene. Her blir det julefeiring om vi er heldige med været. Sammen med pingviner. Ikke akkurat det samme som juleribbe og grantrær - men det duger nok!

Så får vi se hvor lenge pengene rekker..... For alt jeg vet kan Rune bli så lei meg at han kaster meg av på Færøyene allerede!

Ship o'hoi!

Påmønstret

Endelig ombord! Ihvertfall mannskapet da. Dvs Rune har jo vært her ganske lenge (i tre år), Eva kom i begynnelsen av juni og jeg hoppet på på fredag. Bokstavlig talt. Og i sjøen havna veska mi med både mobiltelefon og fotoapparat. Selv ikke en snarrådig reaksjon av skipperen klarte å redde telefonen og kamera. De er herved avgått med døden – så nå har jeg et par ting mindre å bekymre meg for å ødelegge! Rune klarte å grave opp en gammel telefon fra en skuff i går, så jeg er nåbar igjen. Helt til vi er ferdige med Norge – da er det kun satelitt-telefon og Skype som gjelder. Egentlig er vi vel klare til å seile av gårde nå, men så har posten krølla det litt til for oss så vi sitter nå her og venter på litt forskjellig utstyr. Jeg har troa på tirsdag! Så onsdag heiser vi seil, Verden neste! Imens slår vi ihjel tiden med forefallende arbeid, for eksempel har jeg i dag sydd i nesten 40 knapper i Runes nye salong. Litt såre fingre nå, men det ble frøktli bra. Har jeg et kjærringemne godt gjemt inni meg?

Dette er egentlig litt absurd – jeg skal på seiltur! Jeg som aldri har seila i vind (dog er jeg ganske dreven på å seile uten vind) og er mest vant med robåter på stille tjern på Totenåsen. Jeg ser med skrekkblandet fryd fram til den første natta jeg står alene ved roret mens de andre sover. Det tror jeg blir en stor opplevelse! Innen den tid har jeg sikkert rukket å bli ferdig med sjøsyken også. Alle blir sjøsjuke sier de. Minst en uke! Javel, tenker jeg. Spyr jeg en uke går jeg sikkert ned noen kilo! Noen sjøulker jeg snakka med nede på brygga her i dag mente at om jeg var sjøsjuk så lenge som en uke da var jeg kurert for evig og alltid! Så det gleder jeg meg til. Og så gleder jeg meg til alle dyra vi skal se og alle menneskene vi skal møte og alle de fine fjella og trærne og havet og himmelen! Jeg har troa på 2008.

Når vi får litt mer orden ombord så skal jeg ta noen fine bilder å legge ut slik at dere kan se hvordan vi har det. Heldigvis har jeg velutstyrte venner så selv om mitt kamera ikke lever lenger så skal det ikke hindre meg i å ta bilder! Etterhvert får vi jo et videokamera også så da laster jeg opp noen snutter av artige episoder (og det tror jeg det blir nok av!). Enn så lenge legger jeg ut to bilder jeg tok med webkamera mitt nå – en liten stemningsrapport! Rune nerder og Eva leser. Jeg kunne gått ut på dekk og tatt noen bilder der også, men det er altfor kaldt! Det kommer tidsnok nok bilder av båten. Forresten kan dere sende meldinger til satelitt-telefonen vår. Om dere går inn på Runes hjemmeside http://www.sy-opportune.com/ så finner dere ut hvordan.