Drømmerier

Noen ganger setter jeg meg i cocpit og tar tak i rorkulten. Jeg lukker øynene og rugger litt frem og tilbake. Later som om jeg seiler. Jeg ser for meg høye nord-norske fjell (nei, har ikke kommet meg lenger!). Jeg ser havet som glitrer under solen. Det fantastiske lyset som midnattsola lager. Jeg kjenner vinden i ansiktet. Og Bacchus siger igjennom natten. Sshhh, ingen andre lyder. Bare vannet, vinden, båten. Jeg lurer på om jeg skal ta opp spinnakeren, eller om jeg bare skal koseseile litt til. Det har jo ingen hast. Og båten ligger så fint i vannet, og fjella er så fine og lyset er så fantastisk - og jeg kjenner roen sige innover meg. Det eneste som betyr noe nå er vannet og vinden og lyset og båten. Min båt. Lykke.

Jeg har nok aldri gledet meg så mye til sommeren som jeg gjør i år!

Bacchus under seil med den tidligere eieren.