Drømmerier

Noen ganger setter jeg meg i cocpit og tar tak i rorkulten. Jeg lukker øynene og rugger litt frem og tilbake. Later som om jeg seiler. Jeg ser for meg høye nord-norske fjell (nei, har ikke kommet meg lenger!). Jeg ser havet som glitrer under solen. Det fantastiske lyset som midnattsola lager. Jeg kjenner vinden i ansiktet. Og Bacchus siger igjennom natten. Sshhh, ingen andre lyder. Bare vannet, vinden, båten. Jeg lurer på om jeg skal ta opp spinnakeren, eller om jeg bare skal koseseile litt til. Det har jo ingen hast. Og båten ligger så fint i vannet, og fjella er så fine og lyset er så fantastisk - og jeg kjenner roen sige innover meg. Det eneste som betyr noe nå er vannet og vinden og lyset og båten. Min båt. Lykke.

Jeg har nok aldri gledet meg så mye til sommeren som jeg gjør i år!

Bacchus under seil med den tidligere eieren.

Morgenstemning

En gang så jeg en reklameplakat, en ung mann som satt i et vindu og så utover en ganske kjip utsikt i grunnen. Absolutt ingen drømmeutsikt. Under bildet sto det Min utsikt. Reklamen var for en bank. Inntil da hadde tanken aldri slått meg. At slikt kunne utgjøre en forskjell. Jeg da heller ikke klar for å skaffe meg en fast utsikt.

Situasjonen har jo forandra seg med åra. Jeg begynte å få lyst på egen utsikt! Jeg fikk lyst til å ha mitt eget sted. Men hvor i hule heiteste skal jeg bo?

Så jeg kjøpte en båt. En 27 fots seilbåt, og her bor jeg. Verden er min utsikt.

Og når jeg våkner og kaster et blikk utover min lille verden. Liten, lettere kaotisk og - i noens øyne - kanskje totalt upraktisk og klautrofobisk. Men det er Min verden.

Verdensherskerinnen

Sov i ro...

Båten min er ikke særlig stor. Den er ikke særlig høy heller. Og det stikker ut ting her og der, så jeg har fine blåmerker over hele kroppen. Regner med at det går seg til. Blåmerkene altså. Båten kommer neppe til å vokse!

Jeg når akkurat opp til taket i båten min. Og når jeg strekker meg ut i køya mi kan jeg ha både hode og føtter i hver sin vegg. Og om jeg veiver litt mye med arma når jeg snur meg i køya, så treffer albuene taket. Jeg - bokstavlig talt - kryper til køys. Jeg ligger litt på tvers og litt på skrå, men ihvertfall ikke på langs slik som det kanskje er meninga at en skal. Og om det blir litt mye kondens inni båten (som da vi var tre stykker som sov der) så drypper det fra luka og ned på meg.

Jeg hører fall som slår i master (ikke min!), fendere som gnikker og flytebrygga som murrer. Men gjennom luka kan jeg se på stjerner og nordlys, mens båten duver ørlitt. Har forsovet meg hver dag, jeg.

Pulverkaffekjøret

Da var jeg på pulverkaffekjøret igjen. Jeg har ikke drukket pulverkaffe siden jeg mønstra av. Da hadde jeg fått min dose pulverkaffe for en stund. Det smakte ekkelt. Det smakte såpevann. Det så ut som gjørme. Usj. Gi meg heller en kopp te!

Første morgen ombord. En svampete brødskive med litt svett ost. Lunkent vann fra flaske. Og en kopp pulverkaffe. Den smakte himmelsk. Den smakte helt perfekt. Det var akkurat sånn det skulle være. Gi meg en kopp pulverkaffe om morran på en seilbåt!

Lykke!

Plutselig var jeg ombord i en seilbåt. Det var ikke Runes seilbåt, men Rune var der. Rune og Eva og Cecilie og andre. Gjensynsgleden var så stor. Jeg satt på dekk og så utover marinaen, jeg kjente lukta i nesa, jeg var så lykkelig. Jeg kunne grått.

Lykke. Jeg kjente det helt innerst inne. Hvor har jeg vært? Hvorfor dro jeg? Det er jo her jeg skulle vært. Det er jo her lykken er.

Euforisk!

Jeg skal på tur igjen! Jeg og meg og Rune og Eva og Opportune og fire til som jeg ikke vet hvem er, men som sikkert er flotte folk!

Snille videregående har gitt meg permisjon, så 12. juni mønstrer jeg på Opportune igjen! Skal seile fra Inverness i Skottland og hjem til Alta. Lykke!

Nordsjøen all over igjen. Mitt favorittstrekk. Forrige gang var det min første tur utaskjærs. Jeg spøy som en gris. Jeg var så redd at jeg grein. Jeg skulle på første fly hjem fra Torshavn. Jeg tenkte - jeg er fra Toten! Det er ingen som forventer dette av meg! Men man er dum som en stut. I det jeg gikk i land i Torshavn skinte sola, jeg fikk meg en GT og en dusj - og tenkte. Et strekk til. Rune sa at det kom til å bli mye bedre (memo to myself: Ikke stole på Rune når han sier sånt). Rune = staut kar fra nord. Guro = naiv totning som stoler på staute karer fra nord. Men NÅ! denne gangen vet jeg bedre. Scopoderm og epler. Og Rune har lova meg at vi skal ha nattvakter sammen. Hærlig! Jeg savner deg, jeg, Rune. Gleder meg til å høre masse røverhistorier i fra alle de hava jeg ikke fikk med meg!

Vått. Kaldt. Kvalm. Lykkelig. Euforisk! Jeg skal seile igjen!

Happy seilerske med eget anker!