Båtboerliv i -25 - noe for spesielt interesserte

Jeg sitter under dyna i salongen min. Jeg har stengt av forpiggen med noen puter, det ble for kaldt der. Jeg har dytta tepper og puter inn i alle sprekker, så det ikke skal trekke så mye. Jeg har kjøpt litervis av lampeolje og wallas'en går for fullt.

I går frøs vannet. Så frøs doen. Bilen har ikke startet siden lørdag. Klærne frøs fast i skapene forrige uke.

Så hvorfor sitter jeg her egentlig? Jeg har flere venner som bokstavlig talt vil ta meg inn i varmen for noen dager.

Jeg har flyttet inn i Devold. Ullstrømpebukse og ulltrøye. Myke, gode Devoldplagg. Jeg fikk en kjempefin og varm mariusgenser til jul, så jeg lider ingen nød. Sånn egentlig. Men jeg må tisse.

Jeg har to alternativ. Kle på meg masse og hutre meg innover til båthuset, eller huke meg ned mellom båtene her. Det kunne jo vært spennende.
 
Det er jo ikke kaldt før man må kakke seg laus etter å ha pissa!

Is i skapet.

Drømmerier

Noen ganger setter jeg meg i cocpit og tar tak i rorkulten. Jeg lukker øynene og rugger litt frem og tilbake. Later som om jeg seiler. Jeg ser for meg høye nord-norske fjell (nei, har ikke kommet meg lenger!). Jeg ser havet som glitrer under solen. Det fantastiske lyset som midnattsola lager. Jeg kjenner vinden i ansiktet. Og Bacchus siger igjennom natten. Sshhh, ingen andre lyder. Bare vannet, vinden, båten. Jeg lurer på om jeg skal ta opp spinnakeren, eller om jeg bare skal koseseile litt til. Det har jo ingen hast. Og båten ligger så fint i vannet, og fjella er så fine og lyset er så fantastisk - og jeg kjenner roen sige innover meg. Det eneste som betyr noe nå er vannet og vinden og lyset og båten. Min båt. Lykke.

Jeg har nok aldri gledet meg så mye til sommeren som jeg gjør i år!

Bacchus under seil med den tidligere eieren.

Hvor er hodelykta mi?!?

Å bo i båt krever et litt ekstrautstyr. En dings jeg er helt avhengig av, som jeg tidligere aldri hadde savnet, er hodelykta mi. Hva skulle jeg gjort uten?!?

Det handler i grunnen ikke om at det er så mørkt ombord, bare at det er masse krinker og kroker her. Det er jo mange remedier på liten plass, så all plass er utnyttet. Hvilket skaper små rom her og der - umulig å holde det opplyst nok. Mørketid eller ei. Skal jeg ha noe i kjøleskapet må jeg ha hodelykt. Skal jeg finne i noe klesskapet må jeg ha hodelykt. Skal jeg lese litt på senga må jeg ha hodelykt.

Skal jeg finne igjen noe jeg ikke finner må jeg ha hodelykta mi. Men hvor er hodelykta mi!?!?

Man blir veldig interessant av å bo i båt!

Totens Blad har en serie portretter om totninger som gjør rare ting. Å bo i en seilbåt kvalifiserer tydligvis.  Iallefall når man er fra Toten og iallefall når man bor på 70 grader nord.

Vann 2

Bor man i en båt er jo vann en ganske essensiel ting. Ikke bare for at det kan bli litt skeivt å bo i en seilbåt uten vann under, eller at man på en måte har mista litt av poenget (nemlig - at man kan dra ut i verden!), men vannet skal jo helst holde seg på rett side av skroget og inni tanken.

Noe av vannet har man jo mer kontroll på enn annet. Det som er i tanken for eksempel, det har jeg ganske god kontroll på. Tanken er nemlig ikke så stor. Så i dag har jeg bært 70 liter vann, siden vannslangen er pakket vegg siden det er kuldegrader ute.

Her om dagen fant jeg vann et sted det ikke skulle være vann. Smått bekymret stakk jeg en finger ned i vannet og slikket på den etterpå - heldigvis ferskvann! Altså ingen hull i båten, bare hull et annet sted. Eller kanskje det bare var kondens i fra tiden før Vidunderet kom inn i livet mitt? Jeg prøvde å dytte hodet mitt inn i den lille luka for å se ordentlig, for tjukk i hue. Jeg prøvde å manøvrere et speil og en hodelykt for å se bedre, og fikk øye på en slange som bare lå helt utskyldig der inne.

Jeg vet ikke helt hva den slangen går til, men Rune og jeg konkluderte med at det antageligvis var luftinga til vanntanken og at det hadde rent over da jeg fylte den sist. Hvis Rune mener det er det sikkert sant, tenkte jeg.

Helt til jeg fant vann i oppbevaringsrommet under salongen - langt fra vanntankluftingsslange. På tide med pønsking.

Is i skapet!

Når man bor i en liten seilbåt på 70 grader nord kan det oppstå pussige problemstillinger. Som en gang før jul her, da jeg fant ut at det var en rand med is i klesskapet mitt. Det var en liten sprekk i isloleringa der, og der hadde kondensen frøsi fast i ytterveggen/skroget. Gammal kondens - i fra før jeg fikk min luftavfukter!

Her må det komme inn et lite avsnitt om luftavfukteren, jeg har jo ikke blogga siden tidlig i høst og mye har skjedd! I november kom søstra mi på besøk og hadde med seg en liten vidunderlig maskin som hun hadde funnet i kjelleren sin - en luftAVfukter. Jeg hadde jo lest - og opplevd - at det kan bli litt fuktig ombord i seilbåter. Det var for eksempel ikke mulig å oppbevare kjeks ombord - de ville bli mye om du ikke stappa i deg alle med det samme du åpna pakka. Men nå! Denne lille vidunermaskinen suger to liter vann i døgnet ut av lufta i den lille båten min. Har fått et helt annet inneklima ombord nå. Det blir fortere varmt og varmen holder lenger også!

Tilbake til isen i skapet. Sist så tok jeg alt ut av skapet, tinte det, tørka det og putta i litt mer isolasjon i sprekken - og tenkte at nå var det problemet løst! Hvilket det også forsåvidt var. Inntil jeg dro på juleferie. Jeg skulle være borte i to uker så jeg var klar over at vidunderet mitt ikke ville klare å holde luftfuktigheten nede. Jeg lot det stå på litt varme også, så ikke ting skulle fryse ombord. Men så blei det jo beinkaldt! Jeg kom hjem fra juleferie til et hjem med 80% luftfuktighet og 1 plussgrad inne. Huttetu. Jeg skrudde på all varme og viduneret og stakk bort til Rune! Hadde ikke dødd om jeg måtte blitt hjemme altså, men jeg hadde jo ikke sett Rune på hundre år!

Trekker dere konklusjonen selv? Masse is i klesskapet igjen. Og verken gin eller tonic. Jeg hadde ikke gjort en god nok isolasjonsjobb. Vel, alt må læres en gang! Så nå ligger alle klærne mine i salongen igjen mens det tørkes i skapene - det er vel på tide med et glass vin?

(dette bildet ble tatt før jeg rydda ut av skapet.... ser ikke sånn ut akkurat nå...)

Voldtektsbølge?

Det skrives mye i avisene for tiden. Det er reportasjer på tv'en. Det menes på Facebook. Voldtektsbølge. 6 overfallsvoldtekter bare denne helgen. Dette går ikke an!

Selvfølgelig går det ikke an, men jeg spør meg - er dette en ny bølge? Eller har det blitt lettere å anmelde en voldtekt, siden det har stått så mye om det i det siste?

For nesten ti år siden bodde jeg i Stavanger, og jeg jobbet som frivillig på DIXI Ressurssenter for voldtatte. Allerede da opererte vi med tall på opp mot 9000 voldtekter i året. Rundt 600 ble anmeldt. Av disse ble nesten 90 % henlaget. Skulle man bli dømt for en voldtekt da, måtte man ha flere anmeldelser på seg. I 2009 ble 998 voldtekter anmeldt, 853 av disse ble etterforsket, 651 henlagt,  157 tiltaler av nesten 1000 anmeldte overgrep. Det fant jeg ut etter noen minutter på statistisk sentralbyrå sin hjemmeside. Hvorfor skal man anmelde i grunnen?

Jeg har møtt mange som har vært utsatt for overgrep, både jenter (og gutter) som har anmeldt og som ikke har anmeldt. Flotte ressurssterke mennesker - som alikevel ikke klarte å komme seg unna. Jeg ser på TV om at jenter tar selvforsvarskurs, men jeg er usikker på om jeg hadde klart å bruke det om jeg havnet i en slik situasjon. Jeg leser at de skal lage et dna-register, de skal sperre inne asylsøkere, det dannes grupper med borgervern og pirattaxi-virksomheten må ihvertfall avvikles - for alle pirattaxisjåførere er jo voldtektsmenn!

Jeg synes det er flott at det er satt fokus på saken. Jeg ønsker bare at vi ikke mister perspektivet. Overfallsvoldtekter er ikke den vanligste formen, de fleste som blir voldtatt i Norge blir voldtatt av noen de kjenner, i et miljø de anser som trygt. Jeg har mer troa på mer politi i gatene - og holdningskampanjer.

Jeg har ingen løsning på dette. Jeg ville bare sette ting litt i perspektiv.

Høvdingen Knut

Hver gang jeg har besøkt Rune så går jeg forbi en båt som heter Trollwind på vei hjem. Trollwind er en veldig fin seilbåt i aluminium. Men det er ikke derfor jeg ser på den båten hver gang jeg går forbi, det der fordi det er høvdingen sin båt.

Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror vi begynte å kalle han høvdingen en gang han sto på kassa bakpå Runes båt og holdt utkikk så vi ikke skulle gå på grunn. I Venezuela tror jeg, vi var på vei inn i mangroveskogen for å få tak i diesel. Høvdingen holdt utkikk.

Jeg møtte han for første gang på Tobago. Etter en litt strevsom tur gjennom noen karibiske stater så ankom han endelig. Knut. En kompis av Rune fra Alta. En seiler. Det var han som fikk meg til å forstå at jeg ikke var helt på jordet når det gjalt seiling. Han lærte meg mye. Han var en skikkelig bra fyr.

Da Rune nærma seg Alta planla vi velkomstfest sammen. Da vi ankom Alta var Knut ute med Trollwind og tok oss imot. Med seg hadde han både sine og våre venner, og hadde mekka en planketing for å få sendt over champagne til oss. Senere satte vi til langt på natt og drakk vin og mora oss.

Et par uker seinere får jeg en melding fra Rune: Knut har fått hjerneslag, legene sier alt håp er ute. Jeg ble så sinna! Hvordan kan legene si noe sånt! Men de hadde rett. To dager senere skrudde de av respiratoren. Jeg gråt. Var høvdingen borte?

Høvdingen er borte. Han døde ved roret, sammen med madammen. Trøsta får være at han gikk hen et sted han trivdes.

Jeg skal sørge for friske blomster på båten din, Knut.

 Min venn, Knut. Hvil i fred.
(jeg går faktisk og venter på at du skal komme og se på båten min)

Vann

Når man bor i en båt så er jo vann noe man må forholde seg til. Jeg bor jo på vann, men det vannet vil jeg ikke ha inn. Det har jeg heldigvis ikke, båten er ganske tett sånn sett. Så har vi kondens da, det er visstnok et problem i båter. Det drypper på badet og dugger på ku-øya mine. Enn så lenge skal jeg se om jeg klarer meg uten en lufttørker.

Så var det ferskvann. Til vasking og matlaging og drikking. Jeg har en kjempefin vanntank! Det er faktisk ikke tanksmak på vannet mitt i det hele tatt, og det er friskt og kjølig. Men det er på tank altså. En tank jeg må fylle på når den er tom. Det er jo egentlig bare å trekke ut vannslangen, putte den i hullet og skru på vannet. Bittelitt vann på. Det er litt dårlig lufting på tanken, sa forrige eier, så du må fylle vann sakte. Han var da ihvertfall en ærlig fyr. Det sildrer i tanken min. Den var tom, nå er den snart full.

Rune ler litt når jeg skryter av vanntanken min. Han har tanksmak på sitt vann. Han blånekter på dette, men han har det. Det er jo ikke rart at du ikke har tanksmak, sier han til meg, tanken din er jo på 70 liter! Åjahaja. Hans var på 600 liter. Det betyr at jeg må fylle min vanntank nesten ni ganger oftere enn han! Og om vinteren - da tas jo vannslangen vekk, den fryser jo.

Hente vann på dunk, ja. Flott. Men jeg har ihvertfall ikke tanksmak!

Trekktid

Fryd og gammen og velstad, så langt har jeg ikke hatt noe særlig å klage over. Jeg frykter at den tiden nærmer seg slutten nå. Altså, ikke fryd og gammen og velstand - men ønsket om å forandre på ting har ankommet.

Høsten er her, det suser i masta og båten gynger og inne blafrer stearinlysa. Ja, de blafrer.  Det trekker. Jeg sitter musestille og prøver å kjenne etter hvor det trekker fra. Fører hånda langsmed sprekker og vegger for å finne ut hvor den trekken kommer fra. Den er litt diffus, men den klarer ikke gjemme seg!

Jeg er bevepnet med gaffa og sikaflex. Hit, men ikke lenger.