mandag 19. januar 2009
torsdag 15. januar 2009
Takk til....
Takk til....
Nå begynner et nytt kapittel på turen min. Siden august har vi seila sammen med opptil flere norske båter. Jeg har blitt kjent med så utrolig mange flotte menneske, og her på Grenada skilles mange veier. Noen har vi tatt farvel til allerede, noen skal også videre til Stillehavet.
De første jeg møtte var Leikaren i à Coroña. Et fantastisk ektepar fra Stavanger i en flott Colin Archer. I samme marina lå også Ruffen, to utrolig hyggelige og positive unge stavangerfolk. De har vi har seila sammen med helt til nå. Der møtte vi også Good Mood fra Sunnmøre, en utrolig søt, liten barnefamilie. De skal videre til Stillehavet, så det er jo håp for at vi treffer de igjen. I Leixos møtte vi jentebåten Las Primas, to utrolig artige kusiner ute på langtur. I Cascais møtte vi flere norske båter. Tempest-brødrene, Røvær, Rhapsody in blue... Der dukka også Motgang opp, kompisene som har jobbet hardt for å komme seg på tur. Kokkebåten Endely dukket også opp der. I samlet flokk seila vi over til Madeira. I marinaen i Funchal lå vi ni norske båter – og Endely lagde grillfest for hele gjengen på brygga. Etter Madeira ble vi spredt utover Kanariøyene. I Santa Cruz på Tenerife møtte vi enda en norsk båt, den 114 år gamle Ejdern, en Colin Archer med fire kompiser ombord som satte nesa mot Kapp Verde noen uker før oss. På Tenerife ble det en tårevåt avskjed med Leikaren, som skulle hjem og bli besteforeldre før de dro videre. Sammen med Ruffen og Motgang satte vi kursen mot Kapp Verde og Karibien. Det ble julefeiring på Tobago og late dager i solen. Utpå nyåret dro vi til Grenada og ble gjenforent med Good Mood, Las Primas og Tempest. I tillegg fikk vi enda en ny båttvenn – Misty. Nok et stavangerpar (trives ikke folk i Stavanger??? De drar jo på tur alle sammen!)
I kveld drar vi sørover til Venezuela. De andre drar nordover i Karibien. Men dere har alle gjort turen så langt fantastisk! Takk Leikaren, Ruffen, Good Mood, Motgang, Las Primas, Røvær, Tempest, Endely, Rhapsody in blue, Ejdern, Misty. Jeg kommer til å savne dere!
Nå begynner et nytt kapittel på turen min. Siden august har vi seila sammen med opptil flere norske båter. Jeg har blitt kjent med så utrolig mange flotte menneske, og her på Grenada skilles mange veier. Noen har vi tatt farvel til allerede, noen skal også videre til Stillehavet.
De første jeg møtte var Leikaren i à Coroña. Et fantastisk ektepar fra Stavanger i en flott Colin Archer. I samme marina lå også Ruffen, to utrolig hyggelige og positive unge stavangerfolk. De har vi har seila sammen med helt til nå. Der møtte vi også Good Mood fra Sunnmøre, en utrolig søt, liten barnefamilie. De skal videre til Stillehavet, så det er jo håp for at vi treffer de igjen. I Leixos møtte vi jentebåten Las Primas, to utrolig artige kusiner ute på langtur. I Cascais møtte vi flere norske båter. Tempest-brødrene, Røvær, Rhapsody in blue... Der dukka også Motgang opp, kompisene som har jobbet hardt for å komme seg på tur. Kokkebåten Endely dukket også opp der. I samlet flokk seila vi over til Madeira. I marinaen i Funchal lå vi ni norske båter – og Endely lagde grillfest for hele gjengen på brygga. Etter Madeira ble vi spredt utover Kanariøyene. I Santa Cruz på Tenerife møtte vi enda en norsk båt, den 114 år gamle Ejdern, en Colin Archer med fire kompiser ombord som satte nesa mot Kapp Verde noen uker før oss. På Tenerife ble det en tårevåt avskjed med Leikaren, som skulle hjem og bli besteforeldre før de dro videre. Sammen med Ruffen og Motgang satte vi kursen mot Kapp Verde og Karibien. Det ble julefeiring på Tobago og late dager i solen. Utpå nyåret dro vi til Grenada og ble gjenforent med Good Mood, Las Primas og Tempest. I tillegg fikk vi enda en ny båttvenn – Misty. Nok et stavangerpar (trives ikke folk i Stavanger??? De drar jo på tur alle sammen!)
I kveld drar vi sørover til Venezuela. De andre drar nordover i Karibien. Men dere har alle gjort turen så langt fantastisk! Takk Leikaren, Ruffen, Good Mood, Motgang, Las Primas, Røvær, Tempest, Endely, Rhapsody in blue, Ejdern, Misty. Jeg kommer til å savne dere!
mandag 12. januar 2009
Evig blå på TV Nord
TV Nord har nå begynt å sende serien vår på onsdager. Se www.tv-nord.no
Vi er nå i gang med produksjon av sesong 2 fra Kanariøyene til Panama. Følg med utover våren!
Vi er nå i gang med produksjon av sesong 2 fra Kanariøyene til Panama. Følg med utover våren!
torsdag 8. januar 2009
Opportune Båtband
Se eksklusivt opptak fra en av Opportune Båtbands første øvelse! Her snakker vi talent - disse artistene kommer vi helt klart til å høre mere fra!
Del 1:
Del 2:
Del 1:
Del 2:
mandag 5. januar 2009
Huset
Det var et lite gult hus og dørene var malt i lilla og grønt. Det hadde nok vært strålende en gang, men hadde mistet litt av glansen sin nå. Litt avskala murpuss og blasse farger. Jeg leta meg fram til jeg fant døra med det riktige skiltet. Inne var det dunkelt. Lyspæra virka ikke, men det kom inn dagslys gjennom noen glugger høyt på veggen. Jeg kastet et blikk bort på vasken, der krøp det noen maur rundt og på veggen satt et møll-lignende flygende insekt. Også her inne hadde tidens tann gjort sitt; det manglet noen fliser på veggene og som kunne rustes der inne hadde rusta. Jeg så inn i et flekkete speil som hadde avskala kanter. I taket var det noe som minnet om et baderomssluk montert på et kort rørstump.
På veggen var det et håndtak. Jeg vrei om håndtaket og kjente kaldt vann sildre ned over hodet mitt. Jeg bøyde hodet bakover og lot det sildre over det varme ansiktet mitt. Og jeg kjente en følelse av velvære spre seg i kroppen min. Jeg sto slik lenge. Jeg kjente lag på lag av salt slippe tak i kroppen min og saltvannet renne ut av håret mitt. Jeg trakk pusten dypt. Det luktet såpe og friskt vann. Det var som å komme til en oase etter ukesvis i tørt landskap. Det var himmelsk.
Det var min første dusj på sju uker
På veggen var det et håndtak. Jeg vrei om håndtaket og kjente kaldt vann sildre ned over hodet mitt. Jeg bøyde hodet bakover og lot det sildre over det varme ansiktet mitt. Og jeg kjente en følelse av velvære spre seg i kroppen min. Jeg sto slik lenge. Jeg kjente lag på lag av salt slippe tak i kroppen min og saltvannet renne ut av håret mitt. Jeg trakk pusten dypt. Det luktet såpe og friskt vann. Det var som å komme til en oase etter ukesvis i tørt landskap. Det var himmelsk.
Det var min første dusj på sju uker
På bøljan blå
Vi dro fra Tobago i solnedgangen, retning Grenada. Det blåste godt og bølgene tok seg opp. De blei større og større. Og helt ute av system. De kom fra alle kanter, og i mørket var det ikke mulig å se de før man kjente de. Splæsj. En liten sprut nå og da. Plutselig hører jeg det sprelle og blåse ved sidenav meg. Jeg famler meg fram til hodelykta og får skrudd den på. Rett ved sidenav meg ligger en gedigen flyvefisk og spriker med vingene/finnene, mens den blåser seg opp. Vi hjalp den uti igjen. Så gikk det egentlig ganske bra en stund. Jeg forserte den ene bølga etter den andre. Sang litt høyt for meg selv slik at jeg skulle slippe å høre bruset fra alle de andre bølgene. Så kom den. Giganbølga. Veggen. Jeg så den ikke før den var der. Ut fra det mørke ingenting kom en foss! Den slo meg ut av balanse så jeg ramla ned i cocpit, jeg hadde øya fulle av saltvann og så ingen verdens ting. Jeg prøvde å styre riktig, men før jeg rakk å få balanse på både meg og båten kom en ny bølge fra den andre siden, riktignok ikke like stor - men nok til å gi oss en splæsj fra den kanten også.
Jeg fikk meg en støkk. Men rista vannet ut av ørene og ga meg i kast med de neste bølgene. Og under sprayhooden satt Rune og bannet. Han hadde fått saltvann i kaffen.
Jeg fikk meg en støkk. Men rista vannet ut av ørene og ga meg i kast med de neste bølgene. Og under sprayhooden satt Rune og bannet. Han hadde fått saltvann i kaffen.
søndag 4. januar 2009
Kokospalmer på stjernebakgrunn
Det er nesten som Elg i solnedgang. Bortsett fra at det er mye bedre. Særlig når det holder med en liten sommerkjole. Og om man har et glass portvin for hånden. Legg til en dæsj gode venner så blir det en strålende nyttårsaften. Å kikke på raketter mellom kokospalmer i motsetning til de vanlige grantrærne er litt utenom det vanlige, men det skal sies at det er et absolutt fullverdig alternativ.
Nyttårsaften 2009. Ei venninne ringte meg da klokka hadde passert 12 i Norge, og det var 2009 der, men fortsatt 2008 her. Da jeg la på begynte jeg å fundere. Nå hadde jeg vært en del av 2009, mens jeg fortsatt var i 2008. Så jeg var en del av fremtiden faktisk. Sånn helt uten videre. Samtidig som jeg jo egentlig ikke var det, for det hadde jo hendt meg allerede. (Filosofiske etterdønninger etter Atlanterhavskryssingen.) Og særlig på nyttårsaften. Og særlig når du sitter på en strand i Karibien og har faktisk seila dit og vet at på nyttårsaften i fjor så hadde du ingen anelse om at du skulle på seiltur! Hvertfall ikke så lang seiltur. Jeg skulle jo bli med fra Færøyene til Skottland. Eller no sånn. Absolutt ikke Alta til Karibien. Men nå satt jeg nå der da, glodde på stjernehimmelen, palmene, rastamennene rundt meg, de nye vennene mine, portvinen, med reaggemusikk på full guffe blandet med kjente diskoslagere fra 90-tallet. På stranda danset noen jenter med snurrende fakler bundet fast i lange snorer til hendene, lyktene rundtomkring var av små stearinlys som sto på bakken som de hadde satt store blader rundt. Det var en hjemmelaga bambuskanon som smalt og sendte ildkuler utover havet og selvfølgelig en diskolyskaster som sendte fargerike stråler opp i himmelen. Et godt utgangspunkt for en god feiring av det nye året – og av det gamle året. Vi skålet med gamle venner (i denne sammenhengen: De som vi har blitt kjent med et par-tre månder tidligere) og med nye venner (de som vi har kjent under en uke, kanskje under en time til og med), natta var varm og stemningen god.
Utenfor stranda duppa seilbåtene våre. Og jeg kan bare ønske at resten av året blir like bra som det startet.
Nyttårsaften 2009. Ei venninne ringte meg da klokka hadde passert 12 i Norge, og det var 2009 der, men fortsatt 2008 her. Da jeg la på begynte jeg å fundere. Nå hadde jeg vært en del av 2009, mens jeg fortsatt var i 2008. Så jeg var en del av fremtiden faktisk. Sånn helt uten videre. Samtidig som jeg jo egentlig ikke var det, for det hadde jo hendt meg allerede. (Filosofiske etterdønninger etter Atlanterhavskryssingen.) Og særlig på nyttårsaften. Og særlig når du sitter på en strand i Karibien og har faktisk seila dit og vet at på nyttårsaften i fjor så hadde du ingen anelse om at du skulle på seiltur! Hvertfall ikke så lang seiltur. Jeg skulle jo bli med fra Færøyene til Skottland. Eller no sånn. Absolutt ikke Alta til Karibien. Men nå satt jeg nå der da, glodde på stjernehimmelen, palmene, rastamennene rundt meg, de nye vennene mine, portvinen, med reaggemusikk på full guffe blandet med kjente diskoslagere fra 90-tallet. På stranda danset noen jenter med snurrende fakler bundet fast i lange snorer til hendene, lyktene rundtomkring var av små stearinlys som sto på bakken som de hadde satt store blader rundt. Det var en hjemmelaga bambuskanon som smalt og sendte ildkuler utover havet og selvfølgelig en diskolyskaster som sendte fargerike stråler opp i himmelen. Et godt utgangspunkt for en god feiring av det nye året – og av det gamle året. Vi skålet med gamle venner (i denne sammenhengen: De som vi har blitt kjent med et par-tre månder tidligere) og med nye venner (de som vi har kjent under en uke, kanskje under en time til og med), natta var varm og stemningen god.
Utenfor stranda duppa seilbåtene våre. Og jeg kan bare ønske at resten av året blir like bra som det startet.
mandag 29. desember 2008
Båtren
Det slo meg her om dagen. Jeg lå på dekk og tørket meg etter et bad i havet, og filosoferte. Det skal sies at etter over tre uker på havet, uten videre andre aktiviteter enn å bade, ligge på dekk, sove og lese – så har man blitt ganske flink til å ligge på dekk og filosofere over alt til ingenting. Egentlig følte jeg meg ganske ren. Selv om håret var litt seigt og jeg smakte salt. Men det var lite lukter og flekker, jeg var rett og slett ganske ren. Jeg hadde jo saltvannsshampo så jeg kunne jo vaske håret mitt en gang i uken eller så, sånn at jeg fikk gredd det ut. Kjentes ut som om det grodde dreads bakpå hodet mitt. Men når var det egentlig jeg hadde vaska meg ordentlig sist? I en varm ferskvannsdusj? På Kapp Verde var det bare kaldt vann i dusjen, som knapt kan sammenlignes med det vi kaller ”dusj” i Norge – så det kan nesten ikke defineres som en ordentlig dusj, selv om det var forferdelig deilig! Hm, så da må det vel bli Las Galletas på Tenerife da. Der hadde de ordentlige dusjer! Riktignok funka ikke lyset i garderoben alltid, og vannet rant ned så sakte ned at du ikke kunne stå der en evighet uten at det ble overforsvømmelse – men vannet var varmt og flott og trykket slik som det skulle.
Las Galletas, ja. Jeg har ikke dusja siden 14. november.
Las Galletas, ja. Jeg har ikke dusja siden 14. november.
En himmel full av stjerner....
Jeg lener meg tilbake, legger meg på ryggen i cocpit og stirrer opp på himmelen. En enorm kuppel av en stjernehimmel velver seg over meg. Månen kommer opp, en liggende sigd i øst. Stjernebildene er annerledes her. Og stjernene er flere. Natta er stille og vinden er varm. Jeg kjenner den stryker meg langs halsen mens jeg stirrer opp i uendeligheten.
Uendelig blått. Blått hav går over i blå himmel. På alle kanter. Som å være inni en kule. Sola går sakte over himmelen. Havet beveger seg sakte under kjølen vår. Dovne ligger vi på dekk og betrakter bølgene. Det er rart, at man ikke er lei av å se på havet ennå.
Se! Endelig! Vi skimter grønne Tobago i det fjerne. Vi nærmer oss. Jord under føttene, lukt av skog og blomster og venner som venter. Fersk frukt og vin fra flaske.
... kan man ønske mer?
Uendelig blått. Blått hav går over i blå himmel. På alle kanter. Som å være inni en kule. Sola går sakte over himmelen. Havet beveger seg sakte under kjølen vår. Dovne ligger vi på dekk og betrakter bølgene. Det er rart, at man ikke er lei av å se på havet ennå.
Se! Endelig! Vi skimter grønne Tobago i det fjerne. Vi nærmer oss. Jord under føttene, lukt av skog og blomster og venner som venter. Fersk frukt og vin fra flaske.
... kan man ønske mer?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
