Høvdingen Knut

Hver gang jeg har besøkt Rune så går jeg forbi en båt som heter Trollwind på vei hjem. Trollwind er en veldig fin seilbåt i aluminium. Men det er ikke derfor jeg ser på den båten hver gang jeg går forbi, det der fordi det er høvdingen sin båt.

Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror vi begynte å kalle han høvdingen en gang han sto på kassa bakpå Runes båt og holdt utkikk så vi ikke skulle gå på grunn. I Venezuela tror jeg, vi var på vei inn i mangroveskogen for å få tak i diesel. Høvdingen holdt utkikk.

Jeg møtte han for første gang på Tobago. Etter en litt strevsom tur gjennom noen karibiske stater så ankom han endelig. Knut. En kompis av Rune fra Alta. En seiler. Det var han som fikk meg til å forstå at jeg ikke var helt på jordet når det gjalt seiling. Han lærte meg mye. Han var en skikkelig bra fyr.

Da Rune nærma seg Alta planla vi velkomstfest sammen. Da vi ankom Alta var Knut ute med Trollwind og tok oss imot. Med seg hadde han både sine og våre venner, og hadde mekka en planketing for å få sendt over champagne til oss. Senere satte vi til langt på natt og drakk vin og mora oss.

Et par uker seinere får jeg en melding fra Rune: Knut har fått hjerneslag, legene sier alt håp er ute. Jeg ble så sinna! Hvordan kan legene si noe sånt! Men de hadde rett. To dager senere skrudde de av respiratoren. Jeg gråt. Var høvdingen borte?

Høvdingen er borte. Han døde ved roret, sammen med madammen. Trøsta får være at han gikk hen et sted han trivdes.

Jeg skal sørge for friske blomster på båten din, Knut.

 Min venn, Knut. Hvil i fred.
(jeg går faktisk og venter på at du skal komme og se på båten min)

Vann

Når man bor i en båt så er jo vann noe man må forholde seg til. Jeg bor jo på vann, men det vannet vil jeg ikke ha inn. Det har jeg heldigvis ikke, båten er ganske tett sånn sett. Så har vi kondens da, det er visstnok et problem i båter. Det drypper på badet og dugger på ku-øya mine. Enn så lenge skal jeg se om jeg klarer meg uten en lufttørker.

Så var det ferskvann. Til vasking og matlaging og drikking. Jeg har en kjempefin vanntank! Det er faktisk ikke tanksmak på vannet mitt i det hele tatt, og det er friskt og kjølig. Men det er på tank altså. En tank jeg må fylle på når den er tom. Det er jo egentlig bare å trekke ut vannslangen, putte den i hullet og skru på vannet. Bittelitt vann på. Det er litt dårlig lufting på tanken, sa forrige eier, så du må fylle vann sakte. Han var da ihvertfall en ærlig fyr. Det sildrer i tanken min. Den var tom, nå er den snart full.

Rune ler litt når jeg skryter av vanntanken min. Han har tanksmak på sitt vann. Han blånekter på dette, men han har det. Det er jo ikke rart at du ikke har tanksmak, sier han til meg, tanken din er jo på 70 liter! Åjahaja. Hans var på 600 liter. Det betyr at jeg må fylle min vanntank nesten ni ganger oftere enn han! Og om vinteren - da tas jo vannslangen vekk, den fryser jo.

Hente vann på dunk, ja. Flott. Men jeg har ihvertfall ikke tanksmak!

Trekktid

Fryd og gammen og velstad, så langt har jeg ikke hatt noe særlig å klage over. Jeg frykter at den tiden nærmer seg slutten nå. Altså, ikke fryd og gammen og velstand - men ønsket om å forandre på ting har ankommet.

Høsten er her, det suser i masta og båten gynger og inne blafrer stearinlysa. Ja, de blafrer.  Det trekker. Jeg sitter musestille og prøver å kjenne etter hvor det trekker fra. Fører hånda langsmed sprekker og vegger for å finne ut hvor den trekken kommer fra. Den er litt diffus, men den klarer ikke gjemme seg!

Jeg er bevepnet med gaffa og sikaflex. Hit, men ikke lenger.

Vinterforberedelser

Jeg liker båten min innmari godt! Alikevel er noen oppgraderinger på sin plass - og noen helst før snøen kommer!

Så her kommer en utfordring til dere folkens - hvordan kan jeg lage et "telt" over cocpit sånn at det ikke snør inn der til vinteren, og jeg kan lage meg en fryseboks der!

 

Etterhvert må vi få døpt om båten også.... 

Men hva tror dere? Hvordan skal vi mekke telt?

Bæsja på leggen

I går fikk jeg besøk. Disse var litt enklere å ha med å gjøre enn de forrige, da de her var fornøyde bare de fikk noe i glassene. Men jeg måtte jo rydde og ordne litt før de kom, likavæl. Så jeg rydder litt, vasker litt, tar ut søpla, fikser dosetet, vasker meg selv litt, stæsjer meg litt, surfer litt, ser litt på tv og så kom besøket! Piker, vin og sang (og Rune) til langt på natt!

Fant dere bristen?

Da jeg sto opp i morres fant jeg den. Søpla. Den hadde jeg bare satt opp i cocpit. Det hadde noen måker funnet ut. Så i all sin generøsitet så hadde de pyntet båten min med litt søppel her og der - og som seg hør og bør etter et deilig måkemåltid; bæsja.

(om dere lurer på hvorfor jeg bare hadde satt den i cocpit, så er det fordi vi ikke har lov til å kaste matsøppel i containeren her nede, det blir så mye måkestyr visstnok)

Jeg fant en pose og begynte å plukke søpla. Og  satte meg på knær i en diger måkebæsj.

NB! Ikke sette matsøppel i cocpit. Bæsja på leggen der gitt.

Bondefanget!

 

Det startet med en uskydlig liten meldingsremse på Facebook. Svanhild hadde funnet ut at vi ikke hadde feiret at vi var ferdig utdannet pedagoger - og hun hadde hjemme-alene-helg og foreslo at vi skulle treffes i helga. Vi stilte oss alle positive til det - og i en bisetning på denne facebookremsa spør Svanhild hvordan det går ombord, om jeg har begynt å ta imot besøk. Jada, sier jeg, det er bare å stikke innom. Og vips popper det opp en melding - da møtes vi klokka 20 på lørdag, ombord hos Guro!

Så her er de - mine aller første middagsgjester. De klarte å komme seg både ombord og på land igjen uten å dette i havet, enda en av de påsto at hun var farlig nær!

Morgenstemning

En gang så jeg en reklameplakat, en ung mann som satt i et vindu og så utover en ganske kjip utsikt i grunnen. Absolutt ingen drømmeutsikt. Under bildet sto det Min utsikt. Reklamen var for en bank. Inntil da hadde tanken aldri slått meg. At slikt kunne utgjøre en forskjell. Jeg da heller ikke klar for å skaffe meg en fast utsikt.

Situasjonen har jo forandra seg med åra. Jeg begynte å få lyst på egen utsikt! Jeg fikk lyst til å ha mitt eget sted. Men hvor i hule heiteste skal jeg bo?

Så jeg kjøpte en båt. En 27 fots seilbåt, og her bor jeg. Verden er min utsikt.

Og når jeg våkner og kaster et blikk utover min lille verden. Liten, lettere kaotisk og - i noens øyne - kanskje totalt upraktisk og klautrofobisk. Men det er Min verden.

Verdensherskerinnen

Sov i ro...

Båten min er ikke særlig stor. Den er ikke særlig høy heller. Og det stikker ut ting her og der, så jeg har fine blåmerker over hele kroppen. Regner med at det går seg til. Blåmerkene altså. Båten kommer neppe til å vokse!

Jeg når akkurat opp til taket i båten min. Og når jeg strekker meg ut i køya mi kan jeg ha både hode og føtter i hver sin vegg. Og om jeg veiver litt mye med arma når jeg snur meg i køya, så treffer albuene taket. Jeg - bokstavlig talt - kryper til køys. Jeg ligger litt på tvers og litt på skrå, men ihvertfall ikke på langs slik som det kanskje er meninga at en skal. Og om det blir litt mye kondens inni båten (som da vi var tre stykker som sov der) så drypper det fra luka og ned på meg.

Jeg hører fall som slår i master (ikke min!), fendere som gnikker og flytebrygga som murrer. Men gjennom luka kan jeg se på stjerner og nordlys, mens båten duver ørlitt. Har forsovet meg hver dag, jeg.

UFB

Jeg er UFB. Jeg er forsåvidt UFA også, en skikkelig værsting altså. UFA kan man nok komme langt med sånn egentlig, UFB er verre. UFB betyr Uten Fast Bosted.

Jeg har ikkeno fast bosted. Det vil si, jeg har jo et fast bosted - men det kan jeg ta med meg nesten hvor jeg vil! Altså kan det ikke registreres som et bosted. Problematisk. Hva skal man gjøre med en sånn som ikke passer inn i normen? Høm, tenker skjemaveldet, de tror jeg vi driter i!

Om jeg nå er UFA (uten fast arbeid) og UFB, så har jeg en ordnet økonomi og er helt til å stole på - sånn økonomisk altså. Og ganske moderne og kravstor er jeg visst også! Jeg vil bo i en båt, men jeg vil ha både tv og internett og hjemmekontor og eget foretak. Dette liker ikke skjemaveldet.

ICE (internett) hadde ingen knapp å trykke på i det hele tatt, om man ikke kunne oppgi en bostedsadresse. En annen leverandør fikk ikke tatt kredittsjekk på meg, så da fikk jeg tlfnr til de som gjorde kredittsjekkene for denne leverandøren, men de forholdt seg til folkeregisteret - så jeg fikk værsågod skaffe meg en adresse skulle jeg få kredittsjekk fra de!

Jeg vil ha tv også. Og det får jeg faktisk! Jeg må bare forhåndsbetale for et år. Men Bring kunne ikke levere en pakke til meg nedi båthavna, de måtte ha en adresse, så jeg ga de en adresse, men der var det ingen hjemme - så jeg måtte hente pakka på postkontoret! I stedet for at de kunne ha lagt den der med det samme, liksom. Og Brønnøysundregisteret! Brønnøysundregistret må også ha en virksomhetsadresse. Brønnøysundregistert er viktig! Jeg la adressen til de jeg jobber mest for der, men de likte ikke det, så nå må jeg finne en annen adresse. 

Jeg lurer på. Hva om jeg, selvstendig næringsdrivende båtboer, skulle finne på å ville gifte meg med en annen selvstendig næringsdrivende båtboer. Mon tro om vi hadde fått lov til det?

(det er forsåvidt en særdeles hypotetisk problemstilling!)

Interessante problemstillinger når man bor i båt

I dag har jeg bodd i båten min i nøyaktig to uker. Det begynner å ligne på et hjem nå!

I helga har mor og far vært her og hjulpet meg litt. Min mor, som i 63 år har hatt rydding som favoritthobby, har organisert alle skap slik at det skal bli mest mulig praktisk og oversiktlig. De neste dagene blir spennende når jeg finner ut hvor tinga mine har tatt veien! Jeg tenkte for eksempel at jeg skulle dra og svømme i dag, men badedrakta mi hang ikke der jeg hang den sist, så jeg må ut på jakt. Heldigvis er ikke båten så stor.

Sånn rydding og orging overlot jeg i grunnen til mor, siden hun er ekspert. I stedet forska jeg på andre, spennende ting ombord sammen med min far. Sånn som septiktanken. For når jeg pumpa ut det jeg hadde gjort fra meg i do, så ble jo alt borte, men selv om jeg lukka igjen pumpa, så var det gult, illeluktende vann i skåla neste gang jeg kikka oppi! Jeg banka på septiktanken. Klong, klong sa det. Den var tydeligvis tom. Var den ikke kobla til? Jeg trodde jo den var full! Så gikk min far ut på brygga og fulge med mens jeg pumpa ned litt papir, og jommen så var ikke den kobla til! Men hvordan kunne det da komme ekkelt kloakkvann opp i doen igjen? Min mor brakk jeg og laga oppkastlyder, hu kunne ikke bo her om det skulle lukte sånn! Jeg spraya en god dæsj Glade luktfrisker i lufta og fortsatte å følge slangene under vasken på badet. Her er kloakk, ferskvann, saltvann, eksosrør, lampeoljeslange... Og en bryter! Høm, tenkte jeg. Og kikka på andre siden av septiktanken også. Joggu var det ikke en der også. Mon tro om jeg lukker igjen den - så stenger jeg for innsig? Og vips var problemet løst! Mor lagde fortsatt oppkastlyder, men det lukta betydelig mindre. Da kom Rune innom og forklarte at saltvann som sto, ville lukte uansett. Så nå vurderer jeg Wonderbaum på do.

Jeg har ikke så mye Winderbaum-erfaring, noen som har tips til hva som ville gjort seg på do?

Sånn går nå dagene ombord. I dag skal jeg forske litt på vanntanken, tror jeg.

Morgenstemning i båthavna. Ikke ille!