Må ha. Bare må ha. Nei, jeg må faktisk ha. Meremeremeremere. Få det hit! Et tygg og du er hekta. Et skudd. Klarer meg ikke uten. Jeg blir svimmel. Deppa. Muggen. Kroppen skriker etter sin nye venn: Scoplamin! Scoplamin som gjør helvete til himmel. Scoplamin som snur en depresjon til en nærmest euforisk rus. Svart blir hvitt. Mørke blir lys. Megabølgene som skremte vettet av meg for noen måneder siden blir til små krusninger på et tjern en stille sommmernatt. Jeg er superwoman. Jeg takler alt. Jeg flyr over bølgene – og nyter det.
Jeg har vondt for å sitte stille. Lopper i blodet og maur i baken. Scoplamin og jeg skal på tur igjen snart.
3 kommentarer:
Misunnelig! Men unner dere godt vær og varmt vann!
Hei Guro
er venner av Ruffen og utsyrt dem med scopolamin(er lege på jobben til Hilda) og skjønner du har hatt fine tripper - har hørt lignende - til og med at det påvirker sjekkelysten selv på opptatte menn - bare så du skjønner hva som går av deg hvis du ikke helt kjenner deg igjen eller du får vansker med lesingen - velger man himmelen så må man ta med seg slike - lykke til videre og kanskje vi treffes i las palmas - vi skal være med pigalopp i arc. Jan og siv
damn girl! det der slår jo nybakt brød med hjemmelaget jordbærsyltetøy og sjokolademelk til! jeg har ikke fått i meg frokost ennå, og jeg er allerede på nedtur av å vite at dagens første måltid ikke vil ta meg til nye høyder.
Legg inn en kommentar