Høvdingen Knut

Hver gang jeg har besøkt Rune så går jeg forbi en båt som heter Trollwind på vei hjem. Trollwind er en veldig fin seilbåt i aluminium. Men det er ikke derfor jeg ser på den båten hver gang jeg går forbi, det der fordi det er høvdingen sin båt.

Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror vi begynte å kalle han høvdingen en gang han sto på kassa bakpå Runes båt og holdt utkikk så vi ikke skulle gå på grunn. I Venezuela tror jeg, vi var på vei inn i mangroveskogen for å få tak i diesel. Høvdingen holdt utkikk.

Jeg møtte han for første gang på Tobago. Etter en litt strevsom tur gjennom noen karibiske stater så ankom han endelig. Knut. En kompis av Rune fra Alta. En seiler. Det var han som fikk meg til å forstå at jeg ikke var helt på jordet når det gjalt seiling. Han lærte meg mye. Han var en skikkelig bra fyr.

Da Rune nærma seg Alta planla vi velkomstfest sammen. Da vi ankom Alta var Knut ute med Trollwind og tok oss imot. Med seg hadde han både sine og våre venner, og hadde mekka en planketing for å få sendt over champagne til oss. Senere satte vi til langt på natt og drakk vin og mora oss.

Et par uker seinere får jeg en melding fra Rune: Knut har fått hjerneslag, legene sier alt håp er ute. Jeg ble så sinna! Hvordan kan legene si noe sånt! Men de hadde rett. To dager senere skrudde de av respiratoren. Jeg gråt. Var høvdingen borte?

Høvdingen er borte. Han døde ved roret, sammen med madammen. Trøsta får være at han gikk hen et sted han trivdes.

Jeg skal sørge for friske blomster på båten din, Knut.

 Min venn, Knut. Hvil i fred.
(jeg går faktisk og venter på at du skal komme og se på båten min)

Vann

Når man bor i en båt så er jo vann noe man må forholde seg til. Jeg bor jo på vann, men det vannet vil jeg ikke ha inn. Det har jeg heldigvis ikke, båten er ganske tett sånn sett. Så har vi kondens da, det er visstnok et problem i båter. Det drypper på badet og dugger på ku-øya mine. Enn så lenge skal jeg se om jeg klarer meg uten en lufttørker.

Så var det ferskvann. Til vasking og matlaging og drikking. Jeg har en kjempefin vanntank! Det er faktisk ikke tanksmak på vannet mitt i det hele tatt, og det er friskt og kjølig. Men det er på tank altså. En tank jeg må fylle på når den er tom. Det er jo egentlig bare å trekke ut vannslangen, putte den i hullet og skru på vannet. Bittelitt vann på. Det er litt dårlig lufting på tanken, sa forrige eier, så du må fylle vann sakte. Han var da ihvertfall en ærlig fyr. Det sildrer i tanken min. Den var tom, nå er den snart full.

Rune ler litt når jeg skryter av vanntanken min. Han har tanksmak på sitt vann. Han blånekter på dette, men han har det. Det er jo ikke rart at du ikke har tanksmak, sier han til meg, tanken din er jo på 70 liter! Åjahaja. Hans var på 600 liter. Det betyr at jeg må fylle min vanntank nesten ni ganger oftere enn han! Og om vinteren - da tas jo vannslangen vekk, den fryser jo.

Hente vann på dunk, ja. Flott. Men jeg har ihvertfall ikke tanksmak!

Trekktid

Fryd og gammen og velstad, så langt har jeg ikke hatt noe særlig å klage over. Jeg frykter at den tiden nærmer seg slutten nå. Altså, ikke fryd og gammen og velstand - men ønsket om å forandre på ting har ankommet.

Høsten er her, det suser i masta og båten gynger og inne blafrer stearinlysa. Ja, de blafrer.  Det trekker. Jeg sitter musestille og prøver å kjenne etter hvor det trekker fra. Fører hånda langsmed sprekker og vegger for å finne ut hvor den trekken kommer fra. Den er litt diffus, men den klarer ikke gjemme seg!

Jeg er bevepnet med gaffa og sikaflex. Hit, men ikke lenger.

Vinterforberedelser

Jeg liker båten min innmari godt! Alikevel er noen oppgraderinger på sin plass - og noen helst før snøen kommer!

Så her kommer en utfordring til dere folkens - hvordan kan jeg lage et "telt" over cocpit sånn at det ikke snør inn der til vinteren, og jeg kan lage meg en fryseboks der!

 

Etterhvert må vi få døpt om båten også.... 

Men hva tror dere? Hvordan skal vi mekke telt?

Bæsja på leggen

I går fikk jeg besøk. Disse var litt enklere å ha med å gjøre enn de forrige, da de her var fornøyde bare de fikk noe i glassene. Men jeg måtte jo rydde og ordne litt før de kom, likavæl. Så jeg rydder litt, vasker litt, tar ut søpla, fikser dosetet, vasker meg selv litt, stæsjer meg litt, surfer litt, ser litt på tv og så kom besøket! Piker, vin og sang (og Rune) til langt på natt!

Fant dere bristen?

Da jeg sto opp i morres fant jeg den. Søpla. Den hadde jeg bare satt opp i cocpit. Det hadde noen måker funnet ut. Så i all sin generøsitet så hadde de pyntet båten min med litt søppel her og der - og som seg hør og bør etter et deilig måkemåltid; bæsja.

(om dere lurer på hvorfor jeg bare hadde satt den i cocpit, så er det fordi vi ikke har lov til å kaste matsøppel i containeren her nede, det blir så mye måkestyr visstnok)

Jeg fant en pose og begynte å plukke søpla. Og  satte meg på knær i en diger måkebæsj.

NB! Ikke sette matsøppel i cocpit. Bæsja på leggen der gitt.

Bondefanget!

 

Det startet med en uskydlig liten meldingsremse på Facebook. Svanhild hadde funnet ut at vi ikke hadde feiret at vi var ferdig utdannet pedagoger - og hun hadde hjemme-alene-helg og foreslo at vi skulle treffes i helga. Vi stilte oss alle positive til det - og i en bisetning på denne facebookremsa spør Svanhild hvordan det går ombord, om jeg har begynt å ta imot besøk. Jada, sier jeg, det er bare å stikke innom. Og vips popper det opp en melding - da møtes vi klokka 20 på lørdag, ombord hos Guro!

Så her er de - mine aller første middagsgjester. De klarte å komme seg både ombord og på land igjen uten å dette i havet, enda en av de påsto at hun var farlig nær!

Morgenstemning

En gang så jeg en reklameplakat, en ung mann som satt i et vindu og så utover en ganske kjip utsikt i grunnen. Absolutt ingen drømmeutsikt. Under bildet sto det Min utsikt. Reklamen var for en bank. Inntil da hadde tanken aldri slått meg. At slikt kunne utgjøre en forskjell. Jeg da heller ikke klar for å skaffe meg en fast utsikt.

Situasjonen har jo forandra seg med åra. Jeg begynte å få lyst på egen utsikt! Jeg fikk lyst til å ha mitt eget sted. Men hvor i hule heiteste skal jeg bo?

Så jeg kjøpte en båt. En 27 fots seilbåt, og her bor jeg. Verden er min utsikt.

Og når jeg våkner og kaster et blikk utover min lille verden. Liten, lettere kaotisk og - i noens øyne - kanskje totalt upraktisk og klautrofobisk. Men det er Min verden.

Verdensherskerinnen