Vestfjordseilasen

I hildringstimen er det godt å seile..... Klokken 0715 lørdag morgen mønstrert jeg på fembøringen Hildringstimen med mannskapet Kari, Marit, Trine, Siren, Brage (5 år) og høvedsmannen Anders. Jeg skulle få være med en av tradisjonsbåtene over Vestfjorden. I utgangspunktet bare som fotograf. Fembøringer er åpne båter som tidligere ble brukt til lofotfiske og varetransport. Den har et råseil og et toppseil og årer til bruk når vinden stilner. Heldigvis var det vind nok denne morgenen. Starten gikk klokka 0800 og vinden bar oss av gårde de første nautiske milene. Jentene trakk i tau og kasta seg på seilet for å få det sånn de ville ha det. Det er ikke mye moderne teknikk ombord. Etterhvert begynte solen å varme oss og mannskapet sovnet på dekk mens høvedsmannen Anders trygt styrte skuta etter vinden. Jeg fikk selv prøve meg som høvedsmann litt seinere på turen, men dette roret var ikke like lett å forstå seg på. Det skulle ikke vendes mot høyre eller venstre (evt. styrbord eller babord), men trekkes inn og ut! Høyre ut, venstre inn. Det er ikke så lett for en særdeles lite sjøvant totning å få til det der. Jeg forsto jo prinsippet, men hvor langt ut...? Da var det bedre å være mannskap. For etterhvert stilna vinden, så da var det ikke annet å gjøre enn å ta fram årene og begynne å ro. Og det kan jeg jo! Så der satte vi oss ned og rodde. Vi rodde forbi en seilbåt som ikke kom seg av flekken, vi rodde forbi en seilbåt til - ja, vi var ved godt mot og tenkte at nå tar vi alle de som bare dupper rundt her uten årer! Men vi var bare fem stykker til å ro, og fire måtte ro samtidig. Anders regna litt på det og fant ut at vi kom til å bruke ca 3 timer inn til Kabelvåg. Tre timer med roing ja, da ville vi jo komme for seint til festen - og være altfor slitne til å være med på noe som helst! Vi gjorde våre prioriteringer og trakk inn årene. Anders starta motoren og vi sola oss på dekk. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!













(foto: http://info.hildringstimen.no)