Sånn her omtrent føltes det da vi var midt mellom Røst og Færøyene. Motløsheten hadde rammet meg. Og ikke la deg lure av stilen. Er på langt nær så avslappet som jeg ser ut som. Omtrent rett etter det her spratt jeg opp og klamret meg fast i rattet og forbannet vind-og bølgegudene.
(og for de som lurer på hvorfor jeg ser opp hele tiden: på toppen av masta er det en vindex og den pila skal være enten til høyre eller venstre for firkanten (kommer litt an på hvor du skal) og kommer den for mye over så krenger båten og det gjør den joggu om den kommer innenfor også. Og da smeller det i seilene og det liker ikke Rune. Så det er ikke så greit, altså!
