søndag 17. august 2008

Vårt personlige lavtrykk

Da vi dro fra Alta regna det. Det regna i Tromsø. Det regna i Vesterålen. Det regna faktisk ikke i Lofoten. Det regna på vei til Færøyene. Det regna på Færøyene. Det regna på vei til St. Kilda (tror jeg, personlig hadde jeg hvertfall nedtrykk og opptrykk og uttrykk). Det regna på Hebridene. Det regna i Skottland. Det regna faktisk ikke på Islay, der sørga vi selv for fuktige dager. Men det regna i Bangor. Det regna i Belfast. Det regna på Isle of Man. Det regna i Dublin (men Rune fikk seg Guiness-paraply og syntes plutselig det var greit med et personlig lavtrykk). Det regna i St. Ives. Det regner i Falmouth. Og vi venter på vinden. Den varme vinden til å ta oss over Biscaya – til Spania og varmen! Vi hørte at det hadde vært 37 grader i Brest (Bretagne, Frankrike) forrige uke, så vi tenkte at vi drar dit og venter på vinden der. Så sjekka vi værmeldinga: Brest 16-17 grader og lavtrykk. Man skulle jo tro at etter to måneder på sjøen så har vi blitt gyldenbrune og fine, men det eneste vi har blitt er finnmarksbrune (for ikke-finnmarkinger: brune i ansiktet og på henda).

De siste dagene har jeg trossa lavtrykket og henta fram ei kortbukse. Har funnet ut at seilere har en litt annen klesstil en vanlige folk. For eksempel går kortbukse (alt fra et stykke over knærne til rett under knærne) strålende sammen med fleecejakke og sandaler. Tjukke jakker og hatter og luer passer flott sammen med korte gevanter nedentil. Jeg fikk en bok av Marta før jeg dro om hvordan bo bå en båt. Der sto det mye rart, blant annet at ”Skipperen synes ofte det er hyggelig om alle har samme klesstil når de skal på land”. Dette er noe vi i grunnen ikke har praktisert så mye. Til tider har vi alle gått i full Devold-outfit, men det har vært av heller praktiske årsaker. Men her i England er det visst den mentaliteten som råder. Like jakker, like bukser (kortbukser), like sko. I en så liten by som Falmouth – hvor det har vært regatta-uke og veldig mange seilere, så har det ikke vært vanskelig å spotte ut hvem som går rundt i gatene som er seilere og hvem som er lokale. Selv prøver jeg å holde meg til seilerdressen mens jeg er i marinaen og kle meg om til landloven.

Det er ikke alltid så lett. Ulempen med et personlig lavtrykk er at ingenting er tørt. Ikke alt er vått heller, men alt er ganske rått og fuktig. Jakker, gensere, bukser, trøyer, undertøy, sokker, sko.... alt bortsett fra seiljakka, som holder fukt ute – og inne. Og fuktig er det. Nå har buksa mi hengt til tørk og to døgn her, uten å bli nevneverdig tørrere. Den ble våt da jeg var ute og gikk en tur og det begynte å regne. Hånkle har ikke vært tørt siden det var i tørketrommelen, men det går jo greit. Lufttørking er jo fint.

Men nå trenger vi litt pause fra lavtrykket vårt altså. Snart må jo sommeren komme!



PS
Skriv gjerne kommentarer, dere trenger ikke registere dere – bare velg Navn/nettadresse eller Anonym :)

7 kommentarer:

Anonym sa...

Bra et boka kommer til nytte! Kan forsåvidt melde om lavtrykk over Trønderlag i dag også...god tur videre :)

Anonym sa...

Hei! Det er faktisk sol i Alta nå! Opphold fram til fredag så får vi regn her også. Men har det jo tørt inne. Æsj, nå er alle klærne på tørkestativet tørre. Det betyr at jeg må begynne å brette sammen. Kjipe greier... Klesskapet er fullt og jeg får ikke plass til alle klærne. Sukk. Vi har alle våre problemer.

Klem

Ps. Din evne til å skjønne ironi har vel ikke regnet bort?

Anonym sa...

Hei Guro,har lest bloggen din siden dere la ut på seilasen og synes det har vært skikkelig morsom lesning. Du er så oppriktig og uhøytidelig når du forteller om dine opplevelser på ferden. Ønsker deg og de andre to en solfylt og varm høst, tørre håndklær og fin badetemperatur. Gleder meg til neste episode i Guros blå eventyr!

GuroG sa...

Heldige deg, Kari - som har tørre klær! Men alt blir en vane, vet du. Nå synes jeg det er riktig så kledelig med skrukkete fingertupper faktisk! Dessuten er ikke klærne stive og ubehagelige heller.

Og klesskap er bare oppskrytt, de blir jo fulle med det samme uansett! Jeg bedriver et avansert plastposesystem i stedet. Blir det for fullt, bare tilføy en plastpose til!

Men nå skal vi straks over Biscaya. Da blir det nok varmt og fint - og med mye vind så blir vi vår egen tørketrommel! Det ser jeg fram til, gitt...

Anonym sa...

Hei Uma..
Kaldt og mer kaldt, håper det løsner snart og at vi får høre om kvelende varme og at det hadde vært bedre å fryse og kunne kle på seg enn å svette ihjel naken:O

Har akkurat kommet hjem fra deilige dager i Obzor, Bulgaria, så jeg har blitt skikkelig bortskjemt på godvær i en uke. Skjønner godt at du lengter nå.

Leser bloggen din ofte. Det er gøy og du har virkelig talent for å skrive. Hadde gjerne lest en hel bok av deg!

Krysser fingrene for godvær hos deg:)
Klem fra Tonje..

Anonym sa...

Hei. Det kan fort bli bedre!!! Vi har som sagt sett sola i flere dager på rad. Så lenge du ikke har gjeller og svømmehud skal du se det blir bedre. Kanskje det blir dager da du savner det å kunne kle på seg noen plagg når varmen blir som verst. Håper dere klarer å holde humøret oppe. Men med din tidligere omtalte ironi er det vel kanskje ikke så verst ombord. Misunner dere litt ganeflukten på Isley, mye god "myr-smak" der borte. God bør videre og ser frem til neste blogg hvor dere hyller sola og varmen. Hils
Petter

GuroG sa...

Nå har vi funnet sola! Den var i sydenland (Spania). Ankom i gårkveld og skal jobbe med brunfargen fremover nå. Og spansken. Det første er nok enklest, men skal gjøre et redelig forsøk på å konversere på spansk.

Uno cerveca, por favor!
Gracias.
Buenos tardes :)