Seilkurs (ikke les dette, mor)

Tid: 5-dagers intensivkurs

Sted: Norskehavet

Første leksjon:

Vindstyrke: Stiv kuling

Bølgehøyde: 5 meter +

Man skal tidlig krøkes om god krok skal bli. Og alt er relativt. Tidlig i min seilerkarriere er det hvertfall. Etter litt putring innaskjærs i Nord-Norge kommer den store ild-dåpen. 5 døgn (med god vind) på åpent hav, fra Røst ytterst i Lofoten til Færøyene – ca midt i havgapet. Bølgene er svære som vegger og jakter på meg. Som udyr venter de bare på å kaste seg over meg og båten, ete oss i en svelg og kaste oss ned på havets bunn. Rune plasserer meg foran roret og hekter meg fast med store kroker så jeg ikke skal falle overbord. Båten kastes fram og tilbake, ligger sidelengs så sjøen spruter over meg og surfer på de enorme bølgene. Høyt oppe kaster vi oss ned i bølgedaler man aldri skulle tro man kom ut av. Det syder rundt meg, det er som fanden og svigermora og oldemora og alle i hop planlegger å koke middag på meg. Og det er enormt langt til land. Jeg vil hjem til skogen! Fine høye grantrær som ikke vil spise meg og jord som står helt stille og som ikke er ute etter å kaste meg rundt. Et øyeblikks ufokus og monsteret ser sitt snitt til å kaste seg over meg. Jeg ser mannen med ljåen vandre rundt nedi båten og forbanner det meste i verden. Helvete heller.

Andre leksjon:

Vindstyrke: Kuling

Bølgehøyde: 5 meter, inkludert store Atlanterhavsdønninger

Jeg kikker ut på dekk og ser mistroisk på Rune som gliser til meg: Dette er skikkelig artige bølger å seile i! Jeg ser tvilsomt på veggene rundt han. Det er som å være i en enormt bratt nedoverbakke! skråler han. Jeg pakker meg inn i flere lag (kortarma ulltrøye, langarma ulltrøye, ullunderbukse (ja, jeg har passert 30), ullstrømpebukse, ullsokker, ullgenser, ullhals (takk Devold!), ullpulsvarmere, lue, ullvotter, seileroverall og flytedraktjakke og redningsvest), hekter på sikkerhetslina. Klar for leksjon to. Om vinden ikke er like sterk er bølgene uhorvelig store og skumle. I panikk vrenger jeg roret frem og tilbake. Små utslag sier Rune. Herreligheten! Hvem har is nok i magen til å bare flytte rattet bittelitt når en har vegger større enn båten som er klare til å kaste seg over en! Båten kastes rundt og gjør alt for å få en Totning til å mistrives. Faen heller (unnskyld pappa), jeg klarer ikke mer! Magen vrenger seg og motløsheten rammer meg. Nå gidder jeg ikke mer! Dermed basta. Så jeg gikk og la meg og lot bølger være bølger, så lenge jeg slapp å se de.

Tredje leksjon:

Vindstyrke: Litt mindre

Bølgehøyde: Enda litt mindre

Sliten nå, men se der er sola! Og bølgene har blitt mindre (hvertfall litt mindre enn på forrige vakt) og formen er litt bedre også faktisk. Nesten så jeg har lyst på mat. Men for sikkerhets skyld står jeg over rett-i-koppen-tomatsuppen, er ikke vits i å utfordre sjebnen! Vann er flott. På med sikkerhetslina og så hopper vi i det. Nei se, den dumme bølgen! Haha, der lurte jeg den gitt. Litt lettere til sinns skred jeg til verket og angrep den ene bølgen etter den andre. Havna sidelengs et par ganger, men det årna seg gitt.

Så jeg tok meg en øl og spiste Kims potetchips av poteter fra Panengen gårs på Toten og livet var greit igjen. Kanskje jeg blir med litt til likavæl.